Sande og Svelvik

 

De to kommunene Sande og Svelvik ligger lengst nord i Vestfold. Sande og Svelvik har gode naturgitte forhold for landbruk, og naturen i begge kommuner består av vakkert kulturlandskap, en av Vestfolds lengste kystlinjer, sjø og flotte skogområder som byr på mange opplevelser – sommer som vinter. Kommunene har et rikt kulturliv og stor befolkningsvekst. Det er en aktiv skogbruksvirksomhet i Sande og Svelvik som også legger stor vekt på tilrettelegging for allmennheten slik at innbyggerne og turister kommer seg lettere ut i skogen og skjærgården og opplever naturen. Svelvik og Sande er en opplevelse fra sykkelsetet når frukttrærne står i blomst fra omkring midten av mai. Åpne sansene for vårens vakre eventyr i Vestfolds to nordligste kommuner.

 

Overnatting i Vestfold - Booking --->

 

 

Kystveien på Vestfolds nordre riviera

Det er sjelden man anbefaler noen å ta en omvei som tar mye lengre tid. Neste gang du skal til eller fra Vestfold, så anbefaler vi at du nettopp tar en omvei, via Sande og Svelvik. Du vil ikke angre. Fra Sande (fra syd) eller Svelvik (fra Drammen og nord) kan du kjøre kystveien med bil langs hele Vestfolds nordlige riviera. Ingen andre steder i Vestfold kan du kjøre så sammenhengende på en hovedvei som så kloss inntil sjøen som Riksvei 319 er. Riksveien som bukter seg langs hele kystlinjen til både Sande kommune og Svelvik kommune er en flott attraksjon og reisemål i seg selv. Flere steder langs ruten er det fine tilrettelagte rasteplasser i både Sande og Svelvik.

Fantastisk utsikt fra kystveien på Vestfolds nordre riviera.

Tettstedet Svelvik i Svelvik kommune fikk bystatus i 1998 og ligger idyllisk til nesten ytterst i Drammensfjorden. Svelvik er et lite tettsted med små og trange gater, også kalt «Norges nordligste sørlandsidyll». Her er Drammensfjorden på det smaleste, og strømmen på det strieste. Her krysser fergen fra Svelvik til Verket i Hurum over fjorden og er faktisk en del av kyststien. De store skipene som frakter biler til Drammen havn, på vei inn den smale Svelvikstrømmen, ser ut som de går midt i Storgata. En vakker sommerdag på en benk i sentrum, mens båtene passerer forbi, er en spesiell opplevelse. Svelvik er utskipningshavn for sand og singel, og tidligere var sandjaktene et malerisk innslag i fjordbildet. Det gamle ladestedet har bevart mye av preget fra seilskutetiden. Det fortelles at det kunne ligge opptil 100 skuter her.

Krok i Svelvik er et idyllisk parti ved Drammensfjorden. Holmsbu på Hurumlandet sees på andre siden av fjorden.

 

Historiske Berger og Fossekleiva

Fossekleiva kultursenter

Er du interessert i kunsthåndverk bør du ta en tur til Fossekleiva i Svelvik.

Fossekleiva kultursenter og Berger museum ligger i gamle «Fossekleven Fabrik», en nedlagt tekstilfabrikk som i 1889 ble bygget og drevet av familien Jebsen. Fossekleiva kultursenter og Berger museum er nå et felles satsingsområde for Svelvik kommune, Sande kommune og Vestfoldmuseene og skal driftes og utvikles av partene i fellesskap. Fossekleiva kultursenter og Berger museum ligger på Berger, midt mellom Svelvik kommune og Sande kommune. Berger er et av landets best bevarte industrisamfunn og er interessant både i regional og nasjonal sammenheng.

På slutten av 1800-tallet etablerte familien Jebsen tekstilindustri på Berger. Samfunnet vokste fra å være en gård med fem husmannsplasser til et samfunn med to tekstilfabrikker, brygge, boliger, skole, kirke, sykestue, bank, butikker, forenings- og idrettshus.

På det meste jobbet det mellom 250-300 mennesker i tekstilfabrikkene på Berger, og Berger hadde ca. 1300 innbyggere som på en eller annen måte var knyttet til tekstilindustrien.

At familien Jebsen allerede så tidlig som på slutten av 1800-tallet tenkte på kvalitet og formgivning kan ses av alle prisene og utmerkelsene de fikk. Det er umulig å si hvor mange eksempler på mønstre, kvaliteter og materialer det har blitt produsert på Berger. I mønster- og tekstilsamlingen er det nå registrert ca. 3000 ulike design, og registreringen er langt fra avsluttet.

Familien Jebsen drev tekstilproduksjon i ”Fossekleven Fabrik” frem til 1960- tallet, mens produksjonen fortsatte på ”Berger Fabrik”.  Fra midten av 1980-tallet kom Høie A/S inn på eiersiden. De besluttet i 2002 å flytte Bergerpleddproduksjonen til Riga i Latvia, og 1. januar 2003 tok den 122 år lange tekstilindustrihistorien på Berger slutt. I dag produseres Bergerpledd i Kaunas, Litauen, og selges fortsatt gjennom Mascot Høie A/S til det norske markedet.

Fra midten av 1960 tallet og i en drøy tiårs-periode sto bygningene etter ”Fossekleven Fabrik” delvis tomme. Men så, akkurat 100 år etter at familien Jebsen etablerte seg på Berger, åpner det seg en ny mulighet for Fossekleiva. To private entreprenører kjøper hele bygningsmassen og etablerer ”Fossekleiva Brukssenter” etter omfattende restaurering.

I 1982 etablerer Kari Ulleberg, Maud Forsblad og Helena Dahlgren seg som de første kunstnerne i Fossekleiva og starter Glasshytta. Dette var starten på en spennende utvikling hvor flere kjente kunstnere etablerte seg i området.

Svelvik kommune kjøpte i 1985 deler av den tidligere fabrikkbygningen og er nå den største seksjonseieren i Sameiet Fossekleiva. I mange år ble senteret drevet av Svelvik kommune, men i 2004 ønsket politikerne at kommunen skulle drive minst mulig selv og driften ble satt bort til private. Tilbudet i Fossekleiva fikk ett mer lokalt fokus og driften blir ustabil og uforutsigbar.

  Frodig perle.  Det går en løype rundt tjærnet som ligger i tilknytning til Fossekleiva Kultursenter. 

Frodig perle. Det går en løype rundt tjærnet som ligger i tilknytning til Fossekleiva Kultursenter. 

I juni 2012 vedtok kommunestyrene i Svelvik kommune og Sande kommune en felles satsing på Fossekleiva kultursenter og Berger museum. Partene har underskrevet en 10-årig samarbeidsavtale og skal sammen med Vestfoldmuseene drifte og utvikle Fossekleiva kultursenter og Berger museum i partnerskap.

Tekst om Fossekleiva fått fra Fossekleiva Kultursenter

Berger Gård

Legger du turen innom Berger Museum i Svelvik, får du oppleve hvordan folk levde i dette lille industrisamfunnet den gang 300 arbeidere var sysselsatt på stedets to ullvarefabrikker. Fremdeles produseres de kjente Bergpleddene i en av bygningene. Den vakre Berger gård ligger på en høyde like ved riksveien og har fantastisk utsikt utover fjorden. Nedenfor gården er det et hellende landskap av frodige åkre og grønne enger med beitende kyr som strekker seg helt ned til Drammensfjorden. I dag drives gården av ekteparet Anne Ma Jebsen Holm og Egil Holm.

Berger gård. Akvarell malt av Johs. Torbjørn Rudrud

Det var Anne Mas tippoldefar Jurgen Jebsen som kjøpte gården i 1880. Sammen med sin sønn bygget de opp ullvarefabrikken som ble beliggende litt nedenfor Berger Gård. Et helt lite industrisamfunn ble skapt på Berger som inntil da kun besto av gården og noen husmannsplasser. Det nye industrisamfunnet var nå bestående av to fabrikker (Berger og Fossekleiva) og etter hvert 30 hus med boliger for bortimot 130 arbeiderfamilier i tillegg til bank, elektrisitetsverk, sykestue, skole, postkontor og kirke ble etablert. Man drev vaskeri, fargeri, spinneri og veveri, og de to fabrikkene med tilhørende industri sysselsatte på det meste 300 arbeidere.

Det fortsatte å være tekstilproduksjon på Berger helt fram til 2003. Den produksjonen er nå flyttet til Latvia. I dag heter det tidligere industriområdet Fossekleiva Kultursenter og bygningene rommer mange nye funksjoner, fra gallerier, butikker, kontorer, boliger, café og museum.

Typisk fjordlandskap i Svelvik. Her ser du Kroksbukta og Kjelleråsen.


Kyststien

Kyststien fra Svelvik by til innerst i Sandebukta i Sande er ca. 25 km lang, og stort sett sammenhengende. Kyststien i de to kommunene følger eldre veier og stier, men er enkelte strekninger noe ulendt og vanskelig for den som er dårlig til bens. Strandsonen er variert med et vakkert kystlandskap som også omfatter et kulturlandskap som har utviklet seg over lang tid.

Det anbefales en rundtur på tidligere nevnte Berger. På rundturen på Berger benyttes delvis kyststien, delvis grusveier og gode stier. Det er på strekningen fra Bjerkøymoloen til Leina og traseen på Bjerkøya at kyststien er finest å gå, der den slynger seg i vakre naturområder. Ankommer du Bjerkøya med bil kan du starte ved moloen før Bjerkøya. Rundturen på øya går på asfaltert vei den første delen, og går etter hvert over i sti. Deler av stien går gjennom skog og over strender, med enkelte bratte og smale partier. På toppen av øya i syd er det fantastisk utsikt mot Langøya, Holmestrand og Oslofjorden. Rundturen på Bjerkøya avsluttes på asfaltert vei.

Badeparadis. Kysten av Sande og Svelvik har mange flotte badeplasser. Her fra Sandebukta i Sande.

Sommerstid er det fint å ha badetøyet med i sekken og ta en forfriskende dukkert ved et av de mange badestedene langs kyststien. En stopp ved de fine buene på Vammen anbefales. Buene ble brukt til oppbevaring av fiskegarn til laksefiske, og på fjellet finnes det ennå merker etter garntørkingen.

Felles for begge kommuner er at kyststien passerer våtmarksområdene Grunnane (Svelvik) og Sandebukta våtmarksområde (Sande). I begge nevnte våtmarksområder er det et rikt og interessant fugleliv, vegetasjon og annet dyreliv som er naturlig knyttet til områdene.

 

Fruktige Svelvik

Gamle fruktsorter er levende kulturminner, som også smaker godt. Svelvik har lang tradisjon for fruktdyrking og et sant mangfold av ulike frukttrær og sorter.

Fra fruktblomstringen i mai. Svelvik er den største fruktkommunen i Vestfold og landets 5. største.

Epleblomst og jordbær symboliserer fruktkommunen Svelvik, som på tross av sin beskjedne størrelse er Vestfolds største fruktleverandør og landets 5. største på epler. Lokale fruktbønder mener Svelvik er den beste plassen i Norge. Svelvik i Vestfold har et mikroklima som er optimalt for epledyring. Her har det vært dyrket epler siden 1840-årene, og fruktbøndene i Svelvik har bygd opp lange tradisjoner. Men i løpet av de siste årene har epledyrking blitt svært modernisert. Trærne er nærmere 3 meter høye, og de står mye tettere enn det som var vanlig før. Like sol- og lysforhold i hele treet gir gunstige vekstforhold for hver enkelt frukt. Og eplene fra Svelvik er like saftige og gode som de alltid har vært.

Svelvik