Historien og kulturen

Historien om vikingene fascinerer både store og små. De var eventyrere, sjøfolk, kunstnere, håndverkere, handelsmenn, politikere – og krigere. Ingen andre steder er minnene fra vikingtiden så mange og rike som her i Vestfold. Sporene etter våre forfedre finnes mange steder i hele Vestfold og er en vei til både spennende opplevelser og kunnskap.

Vikingene i Vestfold

Vestfold var et sentralt område i vikingtiden. Her har dronninger, høvdinger og store handelsmenn bygget storgårder og etablert handelsplasser. Blant de mest kjente funnene fra vikingtiden er Osebergskipet fra Tønsberg, Gokstadskipet fra Sandefjord og Borrehaugene utenfor Horten.

Kulturarven bringes videre. Lydhør forsamling av moderne vikinger ved Gokstadhaugen ved Sandefjord.

Et lite antall ekstraordinære høystatusgraver, som blant annet skipsbegravelsene fra Oseberg og Gokstad, har bidratt til å gi et inntrykk av at vikingtidens gravskikk kun var spektakulær og eksotisk, men det er viktig å huske på at det var mange ulike gravskikker i vikingtiden. Gokstadskipet og Osebergskipet, samt gravgodset fra haugene, er blant Norges fremste turistattraksjoner, og gir oss et unikt innblikk i hvordan det aristokratiske livet artet seg i vikingtiden. 

 

BORRE

Borrehaugene - Borreparken - Midgard historisk senter - Gildehallen

For en fantastisk natur og beliggenhet!

Omtrent midt mellom Horten og Åsgårdstrand ligger Borre, vikingenes favorittområde. Ser man på de naturskjønne omgivelsene som bølger seg ned til Oslofjorden og det frodige jordsmonnet over alt en snur seg, så er det ikke vanskelig å forstå hvorfor vikingene valgte området som boplass og samfunn. Sommeren 2013 åpnet Gildehallen som nå har blitt en av Vestfolds største attraksjoner.

 

Midgard historisk senter og Borreparken

På Borre i Horten kommune ligger Midgard historisk senter, som kan tilby opplevelser og aktiviteter for både små og store. Inne på senteret kan man besøke utstillinger med originalgjenstander fra vikingtidens Vestfold, samt se aktuelle, internasjonale utstillinger. Hvis du er lei av å tilbringe tiden innendørs anbefaler vi et besøk på Midgards vikinglekeplass. 

Her kan de minste prøve seg som arkeologer og grave frem skatter i jorden, eller øve balansekunstene sine gjennom en hinderløype. De litt eldre kan teste ferdighetene sine med pil og bue, eller våge seg på øksekasting. Hele familien kan stille opp på en omgang med kubbespill, hva med barna mot de voksne? Ønsker man å utfordre sine taktiske evner anbefaler vi en runde med vikingenes eget brettspill, Hefnatafl.

Fordyp deg i vikinghistorien. Midgard historisk senter formidler historien og kulturen til vikingene.

Fordyp deg i vikinghistorien. Midgard historisk senter formidler historien og kulturen til vikingene.

Senteret har kafé med panoramautsikt over Borrehaugene. I kafeen eller på terrassen utenfor kan du nyte nystekte vafler, og andre fristelser.

Midgard ligger i tilknytning til Borreparken som har Nord-Europa største samling av storhauger fra yngre jernalder (vikingtid). Parken inneholder syv storhauger, ca. 40 mindre hauger, tre steinrøyser og to stjerneformede hauger (treodder). Tidligere trodde man at det var en ætt, Ynglingaætten, som lå begravd i haugene, men nyere forskning, basert på DNA-analyser, viser at slike store gravfelt vanligvis inneholder folk fra ulike slekter. Det er uansett ingen tvil om at det er vikingtidens ypperste elite som er hauglagt på Borre.

Bare én av storhaugene på Borrefeltet er fullstendig utgravd, det skjedde i 1852, og det er fra denne haugen praktfunnene fra Borre kommer fra. En rekke av disse gjenstandene er utstilt på Midgard og kan ses i utstillingen ”Borre i viken, Borre i verden”. Midgard viser også praktfunn fra jernalderen i ustillingen ”Hauglagt - vikingenes gravskikk på Gulli” og ”There are no borders from space”.

Borreparken er et yndet turområde for lokalbefolkningen og egner seg ypperlig til pikniker og utflukter sommerstid. Kanskje frister det med en dukkert hvis det er varmt i været? Fra Midgard er det bare en kort tur gjennom parken som står mellom deg og den vakre Borrestranda med utsikt over Oslofjordens utløp!

Lek utenfor Gildehallen.

Lek utenfor Gildehallen.

 

Utforsk Borreparken i vikingtiden på iPhone eller iPad!

Har du noen gang lurt på hvordan landskapet i Borreparken så ut i vikingtiden? Last ned Midgards egen app «Borrehallen» fra app-store til iPhone eller iPad, og opplev en virtuell vikingtid der Borrehallen fortsatt står på sin opprinnelige plass, og havnivået er 4 meter høyere enn dagens. Appen fungerer som et vindu til fortiden og man vil oppleve en tilnærmet identisk visuell oppfattelse mellom det virkelige landskapet og landskapet som er skapt ved hjelp av 3D grafikk på skjermen.

Midgard Historisk Senter

 

HØSTFERIE MORO PÅ MIDGARD HISTORISKE SENTER

Nå er det igjen klart for tradisjonen med høstferiemoro, for både store og små på Midgard. I år blir det også aktiviteter for de yngste barna, noe de på Midgard historisk senter syns er veldig gøy. Temaet i år er lek og moro i vikingtiden, blandet med litt elementer fra middelalderen. Dette arrangementet vil by på aktiviteter for alle aldre. Arrangørene selv sier at selv om denne dagen er lagt opp for barna, så er det fullt mulig at de voksne kommer til å syns at det er like gøy.

Lær deg teknikken på å skyte med pil og bue fra vikingtiden. Foto: Erik Winther

Lær deg teknikken på å skyte med pil og bue fra vikingtiden. Foto: Erik Winther

Midard historisk senter har en like flott uteplass, som inne. Her er det samlet vikinghistorie i form av bilder, tekstiler og byggverk. Den flotte Gildehallen som ligger like ved historiesenteret er virkelig et syn for øyet. Bygningen i seg selv er et kunststykke. Den er laget på bakgrunn av teorien om at det var slik kongesalen her så ut i vikingtiden. Dette blir tydelig vist i det man trår inn i hallen. Alt er så stort og flott. Det kjempehøye taket, som kan minne om taket til en stavkirke blir båret av fire massive trestammer. Hver og en stamme har flotte utskjæringer, som er laget for hånd. Utskjæringene er bilder av guder og jotner i forskjellige former, og hver og en av disse stammene forteller en historie. Akkurat som på vikingtiden. Da var det ikke vanlig å skrive, men historier ble heller fortalt muntlig og noen ganger i form av bilder. Med massivt treverk, flotte bord og ildsted i midten av rommet gir Gildehallen en flott og majestetisk atmosfære. Et slikt sted som du absolutt kan se for deg at vikingene satt å drakk, festet og koset seg når de kom hjem fra en lang ferd ute på havet – det er sånn Gildehallen er. Absolutt verdt et besøk både for voksen og barn.

 

Gildehallen er praktverk av et bygg, og sto ferdig i 2013.

Gildehallen er praktverk av et bygg, og sto ferdig i 2013.

 

Her inne på Gildehallen vil noen av lekene under høstferiemoro foregå. Men selvsagt håper man på bra vær, slik at de fleste aktivitetene kan bli gjort ute. For det er ikke like lett å leke øksekasting eller bueskyting inne. Dette er nemlig noen av de mange spennenende aktivitetene som kan prøves denne dagen. Det vil komme dyktige folk fra Agder-vikingleir som kan konkurransepregede leker, som for eksempel bryting. I tillegg vil det bli leker som kubb, katapulter og en egen middelalderkarusell på uteområdet. For de som liker håndverk vil det også bli mulighet til å lage ordentlig vikingbånd, ved bruk av en kjempegøy metode som blir kalt for slindring. For å lage et ordentlig vikingbånd må man være to stykker. Tråd blir festet til et stativ, og trekubber i andre enden av tråden. Så skal man rett og slett kaste båndet fram og tilbake, slik at det tvinner seg rett. Her gjelder det å ha tunga rett i munn og et godt samarbeid, for å unngå å få knute på tråden. Når båndet er ferdig kan det brukes som armbånd, eller som en pyntekant på klær.

 

Midgard historiske senter har som formål å skape og formidle kunnskap om vikingtiden. Her vil du oppleve en blanding av god kunnskap basert på forskning, blandet med opplevelser. Her kan man føle at man går tilbake i tid, ikke bare lese teori om vikingene. Her får man se og oppleve litt av tiden vikingene levde i, hvordan sverdene så ut, hvilke mat de spiste og hva de hadde på seg.

Et fantastisk frodig landskap i nærhet til sjøen gjorde nok valget av Borre som hovedsete for vikingene til et naturlig og strategisk valg av boplass.

Et fantastisk frodig landskap i nærhet til sjøen gjorde nok valget av Borre som hovedsete for vikingene til et naturlig og strategisk valg av boplass.


Målgruppen for høstferiearrangementet er fra ca. tre til 17 år, men på denne dagen er alle hjertelig velkommen. Høstferiemoro starter onsdag 30. september fra klokken 12-15. på Midgard i Borre, Horten. De andre dagene i høstferien holder Midgards historisk senter og Gildehallen åpent, fra klokken 11-16. 

 

Gildehallen i Borre

Et steinkast fra Midgard kulturhistoriske senter ligger den storslåtte Gildehallen som er en rekonstruksjon av en av vikingtidens store festsaler. Gildehallen ble åpnet for publikum 6. juli 2013.  Den er utformet slik man forestiller seg at den så ut, siden noen slik hall aldri er funnet. Men det er nylig funnet avtrykk av slike haller på Borre, og det blir mer og mer tydelig at Borre var et maktsentrum allerede fra før vikingtiden. Gildehaller er omtalt både i islandske og engelske sagaer.

 

Hele bygget er kledd i tre med fantastiske utskjæringer. Resultatet ved Voldskogen i Borre er et bygg som er helt unikt i verden, i tillegg til å være en fryd både for øyet og for historisk interesserte. Den imponerende gildehallen rager 13 meter til værs på det høyeste. Både utvendig panel og det taksponkledde taket er møysommelig lagt og satt inn med tretjære. Taket prydes av en flott mønekam og hovedinngangen har fått en nydelig utskåret portal. Innvending er hallen utstyrt med ildsted, benker og bord med håndskårne bordstøtter, og Odins ravner Hugin og Munin har funnet seg godt til rette blant bjelkene.

De utsøkte treskjæringene på midtstolpene i hallen forteller hver sin historie, som til sammen danner bakgrunn for hallen. Historiene som fortelles var myter allerede i vikingtid, og det kan tenkes at de også da prydet slike haller. For de innvidde fremviser de fortellingene om ynglingekongeslekta, født av guder og jotner, som til slutt inntar tronen i sin egen gildehall i året 822 e.Kr. Treskjæringene er gjort for hånd (men maskin er brukt for å frese ned dybden), og er formet utfra den såkalte Vestfoldstilen, hovedsaklig basert på funn fra Oseberg. Bjarte Aarseth er utdannet billedskjærer og jobber ved Vikingskipshuset på Bygdøy, der han gjenskaper vikingkunst i tre. Han har konstruert og tegnet utskjæringene til gildehallen på Borre.

Fra arkeologien kjenner vi denne typen hallbygninger fra 300-tallet og fremover. De består som regel av et stort rom, der ildstedet fungerte som den sentrale kilden til lys og varme. Det er en viss usikkerhet om hva gildehallene ble brukt til. Var det et sted for blot og avgudsdyrkelse, eller også til kristne ritualer med tanke på den store høyden byggene hadde? Gjenstandsfunn fra disse hallene tyder i hvert fall på at de har hatt en offisiell funksjon. Vanlige funn er eksklusive glass, våpen, gull og andre gjenstander som skiller seg ut fra hverdagsligheter. Hallen kan betraktes som et seremonielt rom. Funnene som forekommer i hallene er konsekvente i forhold til spor etter høyseter, rester av måltider og drikkeritualer. Her ble det med stor sannsynlighet holdt bryllup og begravelser, der arv og eiendom ble overført til kommende generasjoner.

Kilde: Midgard historisk senter, Vestfold Fylkeskommune, og Wikipedia

 

Vikinger var mennesker fra området som i dag kalles Skandinavia. Selve navnet viking ble brukt på nordiske handelsmenn eller sjøkrigere som deltok i handelsferder eller plyndringstokter til en rekke land i Vest- og Øst-Europa. 

 

Vikingtiden strekker seg fra ca.790 - 1100 e.kr., og det første kjente vikingangrepet var mot klosteret Lindisfarne i år 793 i England. I de neste to århundrene er det beretninger fra alle Europas kyster om vikingangrep. Større og mindre flåter gjorde strandhogg, plyndret og stakk til sjøs før det var mulig å samle tropper til motangrep. Vikingene seilte langt oppover elvene i Tyskland og Frankrike, og de erobret store deler av Irland og England.

Det er også beretninger om angrep på byer i Spania og Italia, og nordiske nybyggere etablerte seg langs de store russiske elvene. Så langt øst som det kaspiske hav rodde vikinger på tokt. Troen på egen fremgang var så stor at vikinger med base i Kiev forsøkte seg på Konstantinopel, hovedstaden i det Østromerske riket. 

De skremmende historiene om barbariske villmenn fra nord som erobret nye områder med å slakte ned den motstand de møtte og stjal med seg verdifulle gjenstander fra sjokkerte samfunn over hele Europa og inn til den vestlige delen av Asia. 

Ofte foregikk erobringene etappevis, slik at vikingene slo seg ned på et sted, ble der noen år eller en generasjon før de fortsatte å erobre videre.

At så mange i dag rundt om på vår klode vet noe om hvilke grufulle angrep vikingene sto for i årene 790 – 1100 har jo å gjøre med det uslettelige inntrykket man sitter igjen med etter å ha blitt fortalt om vikingenes herjinger. 

Mye av historien om vikingenes krigstokter har blitt en myte og klisjé med både rette og urette. Det er jo fakta at vikingene både angrep og plyndret over hele Europa, men ofte glemmer man vikingenes dyktige sjømannskap, byggekunst, håndverkstradisjoner og at de ikke bare var krigere, men også dyktige handelsmenn. 

At vikinger på slutten av sin periode skulle ut i verden for å kristne fremmede kulturer, er for mange en helt ukjent del av vikinghistorien.

Det norske korstog var et korstog som varte fra 1107 til 1111, i kjølvannet av det Første korstog, ledet av den norske kong Sigurd I Jorsalfare. Sigurd var den første europeiske kongen som dro på korstog til Det hellige land. Ikke ett eneste slag ble tapt på korstoget. Det norske korstog minnet mye om tidligere vikingtokt, men målet, sett med kristne øyne, var langt edlere denne gang

Sigurd Jorsalfare og hans menn reiste ut på sin berømte vikingferd i 1108 (de lærde strides, mange mener 1107 var året Sigurd Jorsalfare seilte ut fra Norge).

Flåten som seilte ut 1108, skal ifølge sagaene ha bestått av 60 skip. Tallet bekreftes av en samtidig fransk forfatter, Fulcher av Chartres. Den samlede mannskapsstyrken kan ha vært på ca. 5000 mann.

Vikingskipene er Norges kjæreste nasjonalskatter og sterkeste kulturminne. Ofte er det slik at de utenlandske turistene som besøker Norge er mer bevisst dette enn oss selv. Hvorfor det er slik er uvisst.

Skynd deg i så fall med å se de vakre skipene på nært hold. Skipene er ikke bare vakre, de vitner også om vikingenes dyktige byggekunst og den imponerende kunnskapen med å skape skip som maktet å manøvrere vær og vind på alle verdens hav.

Å finne vikingskip er en sjeldenhet. At det er funnet fire vikingskip i Vestfold er virkelig stort og setter Norge på verdenskartet. Det at skipene ble funnet et stykke inne på land skyldes at landet i disse områdene har steget ca. 2 meter siden vikingtiden. Det er 162 år siden det første vikingskipfunnet i verden ble gjort rett utenfor Midgards «stuedør».

Gokstadskipet

På gården Gokstad i Sandefjord ble et skip oppdaget i 1879. To gutter på gården kjedet seg og begynte å grave i den store gravhaugen som ble kalt kongshaugen. Det viste seg å være mer enn en haug jord og gresstorv, nemlig selveste Gokstadskipet. Skipet som ble bygget ca. 890 e.Kr. kunne i sin tid både seiles og ros, og har vært egnet til både oppdagelsesreiser, handelsreiser og vikingtokt.

På hver side av skipet er det 16 årehull. Mannskapet besto av 34 personer. Det 23 meter lange Gokstadskipet er det lengste vikingskipet som er funnet i Norge. Etter utgravningen ble Gokstadskipet fraktet sjøveien til Oslo. Der ble det stående i en årrekke i et skur inntil det ble flyttet til det nybygde Vikingskipshuset på Bygdøy i 1932. 

Gokstadskipet illustrert slik man tenkte seg den standen det var i når det ble gravet ut i 1880.

Gokstadskipet illustrert slik man tenkte seg den standen det var i når det ble gravet ut i 1880.

Fra utgravingen av Gokstadskipet i 1880 på gården Gokstad i Sandefjord.


Osebergskipet

Osebergskipet ble funnet i Oseberghallen ved Tønsberg i 1903, og dateres til ca år 820 e.Kr. Skipet er 21,5 meter langt og 5 meter bredt.  Ingen andre vikingskip er funnet med like mange utskjæringer og flotte detaljer som Osebergskipet. Utskjæringene på skipet er mange. Fremst i båten er det utskjæringer av flere mennesker, og nederst viser et bilde av noe som kan tyde på å være eieren. Osebergskipet er kjent som et gravskip, da det ble funnet to kvinner begravd sammen med skipet.

Osebergskipet slik det står presentert inne på vikingmuseet på Bygdøy i Oslo.

Etter tester tatt av skjelettet til kvinnene, ble det funnet ut at det ene skjelettet stammet fra en 82 år gammel kvinne. Dette i seg selv er litt spesielt, da levealderen på denne tiden var 29-32 år. Teorien er at den eldste kvinnen var sjefen for skipet. Hun var 150 centimeter høy, og en krokrygget dame på grunn av brudd i ryggen. I tillegg hadde hun mannlige trekk, som dyp stemme og skjeggvekst, på grunn av en sykdom. Teorien bak funnene er at skipet ble brukt av Frøya-volven, for blot (offerhandlinger) og grøde (fruktbarhet). Ut i fra historie og funn tror man at skipet har vært et praktskip til kystseiling og ikke et havgående krigsskip. Skipet er relativt spinkelt i forhold til skip som for eksempel Gokstadskipet. 


Klåstadskipet

Klåstadskipet skiller seg fra de andre skipene ved at det er sunket ned og gjenfunnet på tidligere havbunn, mens de tre andre skipene fra Oseberg, Gokstad og Skipshaugen er gravgods. Klåstadskipet omtales gjerne som Norges fjerde vikingskip. Det var et handelsskip som forliste en gang på 900-tallet, og det ble gravd frem et stykke inne på land (som nevnt tidligere har landet steget siden vikingtiden) innerst i Viksfjord i Larvik, ikke langt fra Kaupangen i Skiringssal. Det var lastet med brynesteiner fra Eidsborg i Telemark, noe som var en verdifull handelsvare på den tiden. Skipet ble oppdaget i 1893, men ikke gravd ut før i 1970. Det er noe ødelagt etter drenering av jordene der det ble funnet. Du kan besøke Klåstadskipet på Slottsfjellsmuseet i Tønsberg.

 Fakta om skipet: Kjølen på 16,25 meter er bevart, og forreste halvdel av babords side. Skipet er dermed litt mindre enn Gokstadskipet. Sannsynligvis var opprinnelig lengde på ca. 20–22 m, og bredden på 4,5 meter.

Vi kan ikke utelukke at det finnes uoppdagede skip i Vestfold, men det foregår ikke systematiske søk i dag. Det får tiden vise. 


Vikingskipet Gaia er en kopi av Gokstadskipet. Her fra sundet mellom øya Veierland og Engø i Sandefjord.


Skipshaugen og Borrehaugene

Bakgrunnen for funnet på Borre var veivesenets behov for grus til vedlikeholdsarbeid. Lite viste de den gang at de skulle begynne en utgravning som skulle få store konsekvenser for Borre; Skipshaugen var funnet. Selve skipet hadde gått i oppløsning på grunn av borrejordas dårlige konserveringsforhold, men det lykkes likevel antikvar Nicolay Nicolaysen å skape seg et inntrykk av skipets form og størrelse.

Borrehaugene ligger innenfor ett av 37 spesielt utvalgte kulturmiljøer i Vestfold. De har lenge vært sett på som minner fra rikssamlingen og vikingtidens kongemakt. Tidligere trodde man at det var Ynglingeætten som begravde sine døde herskere på Borre, men nyere DNA-forskning i Sverige viser at det ligger folk fra forskjellige slekter her. I årene 600-900 e.Kr. ble det bygget ni storhauger på Borre, i tillegg til tre store røyser blant storhaugene som bidrar til stedets storslåtte karakter. Storhaugene vitner om politisk makt. En rekke utsøkte gjenstander viste tydelig at her var storfint folk begravet. Forgylte bronsegjenstander, glass og ridetøy – foruten tre hester – har fascinert historieinteresserte i årevis. Og den rike og svært spesielle dekoren på bronsegjenstandene har gitt opphav til en spesiell retning innen kunsthistorien, nemlig Borrestilen.

Bare én av storhaugene er fullstendig utgravd, og det fant sted i 1852. Det er fra denne storhaugen praktfunnene er hentet. Siden Skipshaugen på Borre ble ukyndig gravd ut gikk mye kunnskap tapt. Det er grunn til å tro at funnene i denne graven sannsynligvis ikke sto tilbake for skipsgravene fra Tune og Gokstad. På 1990-tallet gravde arkeologene små sjakter i to av storhaugene, og de fant smale kullstriper med trekull og noen brente bein. De andre haugene er ikke undersøkt så grundig, men det er tatt ut trekull fra mange av dem som viser at det ble bygd én haug per generasjon. På 900-tallet ble antagelig nye graver satt ned i de eksisterende haugene.

Store deler av østskråningen av raet mellom Åsgårdstrand og Horten var kornåkrer da gravfeltet ble anlagt, og haugene består av mye gammel åkerjord. Plassen har en strategisk posisjon ved innfarten til Oslofjorden Haugene skulle eksponeres mot fjorden. Mellom Borreparken og sjøen ligger restene av en havn fra vikingtid. Og litt høyere opp fra gravhaugene er det funnet rester av høvdingens festhaller og gård. Alle disse funnene gir et nesten komplett bilde av kongesetet Borre i vikingtid.


Saga Oseberg og Gaia

Vikingskipet Gaia seilende utenfor Vesterøya i Sandefjord

Vikingskipet Gaia seilende utenfor Vesterøya i Sandefjord

Hittil har det blitt laget to eksakte kopier av vikingskip funnet i Vestfold. Det ene skipet er Gaia, som er en kopi av Gokstad. I Sandefjord kan du deler av året se kopien Gaia. En kopi finnes også ved Lofotr Vikingmuseum i Lofoten. Det andre skipet er Saga Oseberg, en kopi av Osebergskipet fra 2012. Et ekte vikingskip, så spesielt at det får publisitet fra kjente tv-produksjoner verden over. Saga Oseberg bidrar til å sette fokus på Vestfolds vikinghistorie, og har blitt en turistattraksjon ved Slottsfjellsmuseet i Tønsberg, hvor landets eneste vikingskip utenom Vikingskipshuset i Oslo befinner seg.

Men skipet brukes også til forskning om vikingskipene. Stiftelsen Nytt Osebergskip har stått for byggingen av Saga Oseberg, og er nå godt i gang med byggingen av kopien til Klåstadskipet. Det originale Klåstadskipet forliste i Klåstadkilen mellom Sandefjord og Larvik en gang rundt år 1000 e.Kr. Om to år skal skipet være klart til sjøsetting, og det er planlagt et storartet tokt gjennom Russland og videre rundt Europa. 

Kilde: Wikipedia, Vestfold Fylkeskommune, og Midgard historisk senter

VIKINGSKIPET ALLE ØNSKER Å SE 

 

Se for deg å stå om bord i et skip som er over 1200 år gammelt. Et skip laget for hånd, med enkle redskaper som øks og håndbor. I Tønsberg er dette faktisk mulig. Saga Oseberg er ikke mer enn fire år gammelt, men det er en eksakt kopi av det over 1000 år gamle Osebergskipet, som er funnet i Vestfold. Et ekte vikingskip, så spesielt at det får publisitet fra kjente tv-produksjoner verden over.

Av: Maria G. Metaxenioy

Det er surt og litt kaldt ute. Det er januar med duskregn, ikke akkurat det ideelle været for seiling. Når det ikke er sesong står Saga Oseberg på brygga utenfor kulturhuset i Tønsberg. Her foregår rekonstruksjonen av vikingskipene året rundt. Hittil har det blitt laget to eksakte kopier av vikingskip funnet i Vestfold. Alt for hånd, slik de gjorde det for flere 1000 år siden.

–  Vi ønsker ikke bare å lage en kopi av skipene slik andre gjør. Vi gjør det på eksakt samme måte som vikingene gjorde. Ingen modernisering eller forbedring. Dette er viktig, for å forstå historien bedre, for å vite hvordan skipene faktisk fungerte, og selvsagt fordi det er veldig interessant, forteller Ole Harald Flåten.

Ole Harald Flåten er hoved høvedsmann – ansvarlig skipper på båtlaget. Han var med på byggingen av Saga Oseberg, og er nå med på byggingen av Klåstadskipet. Det er kun tre skip i verden som er bygget slik at det er mulig å forske på, forteller han. Disse er Roar Ege i Roskilde, en båt fra 600-tallet som ligger i Sverige og Saga Oseberg i Tønsberg. 

 

På 80-tallet ble det for første gang laget en kopi av Osebergskipet som nå står på Bygdøy. Det ble sagt at dette var et vikingskip som ikke fungerte til havs, og ryktet kom av en feil som ble laget i front under kopieringen. Dermed tok skipet inn vann når det ble testet til havs, noe som førte til at det sank på 30 sekunder. Skipet fikk derfor rykte for å være et praktskip, ikke et skip som var blitt brukt til havs under vikingtiden. Dette ryktet mente Osebergskipets venner var feil, og slik startet ønske om å bygge et virkelig vikingskip. Da det ble snakk om flytting av Osebergskipet, ble det foretatt en 3d-scanning som viste tydelig hvor feilen var blitt gjort.

– Det hadde jo ligget under jorda i 1100 år, og da man skulle sette skipet sammen ble det forståelig gjort noen feil.

Saga Oseberg

Dermed ble to nye modeller laget og testet ut i tank i Trondheim. Skipene ble testet med fart opp i 18 knop, og resultatene kunne ikke vært bedre. Den første kopien (lik den på Bygdøy) sank i tanken, mens den eksakte kopien av original-skipet beveget seg fint i vannet. Dette ble starten på vikingeventyret om Saga Oseberg.

 

Etter mye planlegging og forskning ned til hver minste detalj, startet arbeidet i 2010. Hver centimeter av skipet skulle være eksakt likt originalen. Over 100 frivillige og utallige økseslag senere, ble vikingskipet sjøsatt for første gang i 2012. To år, tolv millioner kroner og flere dugnader skulle til for å få klargjort Saga Oseberg.

– Eik og furu er hovedmaterialet. Det er hentet fra Danmark. Knær og spant er funnet i Norge, og kjølen kommer fra Tønsberg, forteller Flåten.

Osebergskipet veier hele 8.5 tonn, er 21 meter langt og fem meter bredt. Et enormt skip å håndtere, men det seiler helt fantastisk, forteller høvedsmann Flåten. Selv har han vært med på flere utflukter, og lengre turer hvor de har seilet til Oslo. Han sier det er like moro hver gang de er ute med Saga Oseberg.

 

Utenfor kulturhuset i Tønsberg foregikk rekonstruksjonen av vikingskipene året rundt i perioden 2010 - 2012. Hittil har det blitt laget to eksakte kopier av vikingskip funnet i Vestfold. Alt for hånd, slik de gjorde det for flere 1000 år siden. Gregorius Grim Knockelkatt og Ole Magnus Svanevik var med på å bygge en tro kopi av Osebergskipet, her fra desember 2010.

 


– Når vi seiler på lange turer er det perfektet antallet 15-20 mann. Da beveger skipet seg fantastisk på vannet, og vi har god plass når vi sover om bord. Det er en flott opplevelse å være med på slike seilaser. Uansett hvor vi er, møter vi på andre båter som stopper opp, vinker til oss og ønsker å ta bilde. Det er stas, forteller Flåten.

Før et vikingskip skal bygges kreves det grundig planlegging. Osebergskipets venner har et tett samarbeid med vikingskipsmuseet i Roskilde og Oslo. Av disse har Osebergskipets venner fått tilgang til all data og tegninger av original-skipene. Ut i fra denne informasjonen lages pappmodeller, og slik er starten på et utrolig omfattende og flott prosjekt. Så særegent og unikt er disse rekonstruksjonene, at det har kommet folk fra både Australia og Amerika for å delta på byggeprosessen. Til og med store film og tv-produksjoner som Travel Chanel (vil bli vist på tv mars i år) kinesisk, japansk, fransk, og engelsk tv har vært i Tønsberg for å filme prosjektene. 

 

 

Kvinneskipet

Utskjæringene som finnes på Saga Oseberg er ledet av Jay Haavik. Han er en norsk-amerikaner som er spesialist på treskjæring. Ingen andre vikingskip er funnet med like mange utskjæringer og flotte detaljer som Osebergskipet. Er det en feil i utskjæringene på originalen blir dette også kopiert. Et veldig unikt og forseggjort arbeid, hvor ingenting blir endret på.

Utskjæringene på skipet er mange. Fremst i båten er det utskjæringer av flere mennesker, og nederst viser et bilde av noe som kan tyde på å være eieren. Osebergskipet er kjent som et grav-skip, da det ble funnet to kvinner begravd sammen med skipet. Etter tester tatt av skjelettet til kvinnene, ble det funnet ut at det ene skjelettet stammet fra en 82 år gammel kvinne. Teorien bak funnene er at skipet ble brukt av Frøya-volven, for blot (offerhandlinger) og grøde (fruktbarhet).

–  Dette er jo veldig spesielt å finne skjellett fra en 82 år gammel kvinne, da levealderen på denne tiden var 29-32 år. Vi tror den eldste kvinnen var sjefen for skipet. Hun var 150 centimeter høy, og en krokrygget dame på grunn av brudd i ryggen. I tillegg hadde hun mannlige trekk, som dyp stemme og skjeggvekst, på grunn av en sykdom.

 

Det unike seilet som blir omtalt som «Verdens vakreste råseil». Fremgangsmåten for å lage seilet er en prosess i seg selv. Ullen til garnet blir laget fra spælsau – også kjent som viking-sau. Disse går fritt på enkelte av øyene i skjærgården, blant annet Færder. Foto: Ole Harald Flåthen

 

Den nederste utskjæringen på Saga Oseberg viser tydelige bryster og en trekant mellom bena, noe som tyder på et bilde av en kvinne. I tillegg har kvinnen et langt skjegg som hun holder i handa. Dette bygger opp under teorien om at utskjæringen er av denne gamle kvinnen, som ble funnet død og begravet med skipet, og at det var hun som var sjefen om bord.

– Ut i fra historie og funn tror man at skipet er blitt brukt som et privat skip, en slags limousin som hun dro rundt med og samlet kollekter, forteller Høvedsmannen.

Vikingtradisjoner

Ole Harald Flåthen. Foto: Erik Winther

Ole Harald Flåthen. Foto: Erik Winther

Det er fascinerende at det i dag fortsatt bygges virkelige vikingskip, enda mer måten det gjøres på. Verktøyene blir laget av profesjonelle smeder, som lager rekonstruksjoner fra vikingtiden. Økser, skraper, mønstermeisel, hakker og bor, alt blir laget for hånd. Til og med det unike seilet som blir omtalt som ”Verdens vakreste råseil”. Fremgangsmåten for å lage seilet er en prosess i seg selv. Ullen til garnet blir laget fra spælsau – også kjent som viking-sau. Disse går fritt i skjærgården og opp til Slottsfjellet. Sauen feller hår som setter seg igjen på kratt, som senere blir plukket. Deretter starter prosessen med å spinne til garn og sy om til seil.

– I vikingtiden var faktisk seilet det mest dyrbare på skipet, og i gulatingsloven står det skrevet: ”når seilet ikke brukes, bæres det inn i kirken for å bevares”. Derfor bevarer vi seilet i toppen av domkirken når det ikke er i bruk, vi kan jo ikke bryte loven, sier Høvedsmannen.

Nå som Saga Oseberg er ferdig bygd, har de moderne vikingene tatt fatt på Klåstadskipet, som skal bli den andre rekonstruksjonen av vikingskip laget i Vestfold. Under disse prosjektene er det hele tiden to til tre faste ansatte som jobber daglig, og bidrar med den faglige kompetansen underveis. I tillegg møtes det frivillige to kvelder i uken for å arbeide på skipet. Det første øksehogget til Klåstadskipet ble tatt av arkeologen Arne Emil Christensen, som selv var med på utgravningen av dette vikingskipet.

 

Historietimer til havs og vikingfestival

Saga Oseberg i Vestfoldskjærgården. Foto: Ole Harald Flåthen

Når de ikke bygger båt er det mye annet spennende som skjer for Osebergskipets venner. Båtlaget blir booket til flere arrangementer, og roturene er populære både blant konferansegrupper og skoleklasser. En tur på rundt to timer blir en blanding av roing og historieformidling, og selvsagt er alle på båtlaget kledd som ekte vikinger.

Høsten er årets store høydepunkt, da arrangeres det vikingfestival i Tønsberg-by, og alle oppfordres til å bidra med litt vikinginspirasjon. I år skal Haugar ha en kunstutstilling basert på vikinginspirasjon fra hele verden. Det blir også holdt faglige konferanser, markeder, vikingleker og andre aktiviteter rundt om i byen. Fra både Norge, Island, Sverige og Danmark er det hittil 11 påmeldte vikingskip som kommer for å hilse på under festivalen.
– Vi prøver også å få til et haugarting, hvor alle politikere må svare på borgernes spørsmål. Dette hadde vært moro siden det er valg på søndagen under vikingfestivalen, forteller Flåten.

 

Den største seilasen hittil

Juli er måneden hvor båtlaget skal få testet om de virkelig er like tøffe som de opprinnelige vikingene. Da begir de seg ut på den lengste reisen de noen gang har gjort med Saga Oseberg – en seilas til Danmark.

 
 

– Det har lenge vært snakk om en slik tur, rett og slett for å se om vi får det til. Derfor er vi veldig spente på hvordan denne turen blir.  

Planen er en tur til Roskilde for å besøke vennskapskip og samarbeidspartnere. Det er satt av en måned for turen, men de har ingen anelse om hvor lang tid det faktisk vil ta.

– Vi går etter vikingtid, alt kommer an på vær og vind. Det kan ta en dag, en uke eller over en måned – det blir spennende å se.

Enda mer forskning av skipet vil bli gjort underveis på denne turen. Med det nye utstyret som de har fått sponset av Raymarine vil de kunne loggføre alt fra fart, bevegelse, krengning, vind og vanntemperatur. Dette uten å gjøre inngrep i båten, da systemet er trådløst og solcelledrevet.

– Det er som et evighetsprosjekt, vi finner alltid noe nytt å forske på når det kommer til skipene.

Ønsker flere frivillige

Med det nye prosjekt Klåstadskipet på gang er det et stort ønske om flere medlemmer. Ole Harald Flåten forteller at alle som ønsker å ta i et tak ønskes hjertelig velkommen. Uansett om interessen er byggingen, tekstiler eller et ønske om å være med på roturer, så vil alle bidrag settes stor pris på. Selv samles de frivillige hver tirsdag og lørdagskveld.

– Som medlem hos Osebergskipets venner eller båtlaget vil du få opplevelser for livet. Du vil bli del av et felleskap, oppleve mange utrolige utflukter og være med på diverse arrangementer. I tillegg får du seilopplæring og annet moro, oppmuntrer Høvedsmann Flåten.

 

Utenfor Risør. Foto: Ole Harald Flåthen

 

Rekonstruksjonen av skipene bidrar til en stolthet og tilknytning blant folk i Vestfold. Om man er medlem, har vært med på byggingen eller rett og slett bare har gått forbi for å se på. Derfor er det også trygt å la skipene med alt av materiale være ute, året rundt.

– Målet til båtlaget er å få bygget alle skipene som kommer fra Vestfold, og med tømmer datert fra fylket. Et drømmeprosjekt er et langskip som ligger i Roskilde. Dette er et helt annet skip enn de vikingskipene vi har laget til nå, et krigsskip på 36 meter. Det hadde vært utrolig gøy å få jobbe med et slikt skip, men for å få til disse prosjektene trenger vi altså flere frivillige, avslutter vikingen, hoved høvedsmann, Ole Harald Flåten.

 

KURIOSA

·      Vikingfestivalen 8 -11 september.

·      For å bli medlem på båtlaget er det en avgift på 200 kroner

·      Hjemmeside: http://sagaoseberg.no

·      Om du ønsker å lese mer om vikintiden og Osebergfunnet kan du besøke: http://www.khm.uio.no/tema/utstillingsarkiv/oseberg/

·      Her finner du en videosnupp hvor arkeolog Arne Emil Christensen forteller om Klåstadskipet: http://vimeo.com/75236674